MITT PRIVATLIV - Tomas Espedal

Jeg har ikke lest  noe av Tomas Espedal. Det tror jeg at jeg skal prøve på en gang.

Foreløpig har jeg bare lest denne fotoboken.
Han er like gammel som meg - født i 1961 - og da har en rukket å oppleve mye egentlig. Oftest mye fint og mye vondt.
Og det forteller Espedal om i denne boken. Bildene han har tatt av interiøret der han har bodd gjennom sitt voksne liv følges av historien om hans liv. Og selv om han bruker få ord som følge til bildene, så forklarer han allikevel grundig hva han har opplevd og hva han har følt. Genialt skrevet!

Boken er sår og ærlig, men også varm og god.

Forfatteren viser tydelig at han er kunstner. Jeg tviler på at noen som har flyttet så mye som ham uten å kvitte seg med gamle møbler finnes i dette landet! Vi har alle arvet gamle møbler etter familien, men de fleste er litt kritisk til hva vi beholder ettersom årene går. 
Espedal har tydelig beholdt ALT! Her er det lamper og krakker som en så på 60-70tallet, og som jeg nå sporadisk ser i "intellektuelle" hjem der de intellektuelle ikke er intellektuelle nok til å forstå at de burde fornye seg litt på møbelfronten!

Jeg likte boken veldig godt. Den er jo rask å lese. Lån den på biblioteket. Du vil ikke angre!