"En populær forfatter skriver det folk tenker.
En genial forfatter får dem til å tenke noe annet."
Ambrose Bierce

fredag 6. desember 2013

Den store bryllupsfesten


Den store bryllupsfesten
av
Alexander McCall Smith


Det er ikke ofte jeg leser en bok mer enn én gang (- bortsett fra Jane Austens bøker selvsagt!), men etter å ha lest et utall flotte bøker i det siste følge jeg allikevel et behov for en dose McCall Smith. 

Og da hadde jeg valget mellom å kjøpe en av de nyeste på engelsk på nettet, eller ta den nyeste de hadde av ham på biblioteket. Som jeg selvsagt har lest før. Men selv om jeg husket hovedhistorien, så er de underfundige betraktningene til forfatteren verdt å lese flere ganger.

Denne boken er så fylt av kjærlighet og omsorg, både mellom mennesker og til Botswana og Afrika. Og det passet bra å avslutte denne boken idag. Idag, da vi fikk vite at Nelson Mandela ikke lenger er blant oss. 


onsdag 27. november 2013

En mann ved navn Ove


En mann ved navn Ove
av
Fredrik Backman






Å kjære vene, for en bok!!
Jeg leste den høyt for mannen min, og vi elsket den begge to.

Hovedpersonen Ove er 59, har mistet kona si og jobben, og skal ta livet av seg. 
Og jeg lo så jeg hylte!

Men jeg må også si at jeg gråt. Jeg gråt og lo om hverandre, og har ikke hatt denne opplevelsen siden jeg så BLOMSTER AV STÅL på kino en gang på 80-tallet.

Ove har nok Aspergers, men til tross for at han har et til tider anstrengt forhold til omgivelsene, er han også en utrolig smart og løsningsorientert mann.

Det skjer så mye utrolige ting i denne boken at du vil ikke tro det! Du MÅ lese den.

tirsdag 26. november 2013

NOE TIL BESVÆR


NOE TIL BESVÆR
AV
MARK HADDON




Dette er den andre boken jeg leser av denne forfatteren. Jeg synes han skriver klokt om vanlige mennesker og om hvor UVANLIGE vi alle er.

Handlingen foregår i en vanlig familie (mor, far, to voksne barn) i tiden rundt datterens bryllup. Alt kunne selvsagt vært fryd og gammen, hvis bare ikke faren i familien tror han har fått føflekkreft og går helt av skaftet, moren har en elsker (noe resten av familien oppdager), den gifteklare datteren begynner å tvile på om hun gifter seg med riktig person, og sønnen prøver å forsone seg med at han er og blir homofil, og det må familien hans vel for søren akseptere snart!

Jeg anbefaler virkelig denne boken, og har bestilt en bok til av samme forfatter på biblioteket. MARK HADDON, husk denne forfatteren.

mandag 25. november 2013

CeeCee Honeycutts reddende engler


CeeCee Honeycutts reddende engler
av
Beth Hoffman







Dette var en veldig hyggelig bok å lese, selv om den omhandler alvorlige sider i livet.
Handlingen foregår i Sørstatene, USA på 60-tallet. Hovedpersonen CeeCee hadde altså sin barndom omtrent samtidig som meg.

Bak på boken står det:
"BLOMSTER AV STÅL møter BARNEPIKEN i denne sørstatsromanen som gnistrer av humor, varme og kvinnelig visdom."

Dette var veldig godt beskrevet. Jeg elsket Blomster av stål (Steel Magnolias) da  den gikk på kino, og Barnepiken var ikke dum den heller.

Her er noen gode sitat fra boken:

"Pappa sto askegrå i ansiktet og stirret mot huset. Et lite, glødende øyeblikk var blikket hans låst i mitt. Tusen usagte ord hang i luften mellom oss."

Og dette er flott:

"Jeg vet vi har samme sol over Ohio, men solen virker større her. Alt virker større."
Hun spisset munnen og tenkte over det en liten stund. 
"Kanskje bare øynene dine er mer åpne."

Og til slutt disse flotte ordene:

"Det er det vi mener om oss selv som bestemmer hvordan andre oppfatter oss."

Jeg anbefaler dere å lese denne boken. En skikkelig flott bok for voksne damer.

mandag 18. november 2013

Julebrevpikene


Julebrevpikene
av
Karin Bjørset Persen



Herlighet som jeg har kost meg med denne boken! Den er ikke så hysterisk morsom som noen anmeldere sier, men den er gjennomført artig.

Den handler om Magnhild som har rundet 40, har en grei mann og kjekke barn. Hun har gode venninner rundt seg der hun bor i Bjørkvik (- det ER et virkelig sted iflg Google map!) helt nordnordnord i Norge.

Slangen i hennes litt mørke og kalde paradis er Supersøsteren Magdalena som bor sørpå og som fremstår ganske glamorøs i forhold til søsteren som har blitt igjen i barndommens bygd.

Boken beskriver livet og menneskene som bor i området rundt Lakselv, og for søringa som meg selv er dette et litt ukjent miljø. Men vi har venner som har hytte der, så vi har jo hørt mye om stedet og sett bilder. (Derfor ga boken meg kanskje ekstra mye.)

Jeg likte boken veldig godt, men jeg fikk LITT følelsen av at det var litt hastverksarbeid fra forlaget side. De kunne godt gitt forfatteren litt hjelp noen steder. Av og til hang faktisk ikke historien helt sammen/rykket for fort fram eller inneholdt tekst som var forvirrende for oss vanlige folk (skjønte ikke hva det betydde det jeg leste!).

Men blås i det; historien var fin. Og massevis av morsomme observasjoner underveis. Her er noen sitater fra boken:

Om menn: 

"Hvis du snakker rolig og ser på dem med bestemt blikk, er det akkurat som om de forstår hva du sier....."

Og denne er morsom:

"Et hjørne i garasjen er omgjort til smørebod. Det står bokser og flasker med voks, klister og glider, ja gudene må vite hva det heter alt sammen. Jeg ofret til og med strykejernet mitt. Jeg prøvde i alle fall å få det til å se ut som et offer, får bare håpe at ingen finner på å gi meg et nytt i julegave."

Og her er historien om da de arrangerte skirennet SUPPEGJØKEN i den lille bygda:

"Skjærtorsdag var det, for jeg husker at det var en ekstra jævlig langfredag dagen derpå. Den såkalte skiløypa gikk på kryss og tvers gjennom bygda, med intet mindre enn fire suppestasjoner. Blåbærsuppe for de under 18, mens de voksne fikk servert Oskars egenkomponerte toddi. Tyttebær og krøkebæresaft med hjemmebrent. Anna og Leander hadde ansvaret for serveringa på den første posten.  Anna hadde fått fullmakt til å blande toddi til de voksne. Problemet var bare at ungene gikk tom for varmtvann, så de siste koppene var mer som hjemmelaget Vargtass å regne. Bedre ble det ikke av at målområdet lå  i særs ulendt terreng, rett nedenfor Nakkeknekkebakken. Der skulle deltakerne smyge seg gjennom et traktordekk, selvsagt med ski på beina, før det ble premieutdeling på Kroa. Rennsjefen hadde sin fulle hyre med å oppspore savnede deltakere. Det var faktisk så ille at den lokale Røde Kors-gruppa måtte tilkalles. Tre av bygdas skielite lå døddrukne under ei furu, Bjørg på butikken hadde rotet seg ut av løypa og ned i fjæresteinene, og Ingar og Svein, sammen med noen turister fra campingen, nektet å forlate siste post før hver dråpe var konsumert. Ellers var det flere knekte ski, nesten et lårhalsbrudd, og mange kraftig forslåtte etter unnarennet. Det ble premieutdeling og kåring av årets Suppegjøk like før midnatt. Da var alle savnede funnet."

onsdag 13. november 2013

SVANESØSTRENE

Gitt opp halvveis:

Svanesøstrene
av
Rebecca Rasmussen


Det er ikke ofte jeg gir opp en bok, men her følte jeg at jeg kastet bort tiden. Først holdt jeg på å gi opp på side 91, men så tok jeg meg sammen og tenkte at det MÅ jo snart komme noe interessant her!!!???!

Men halvveis i boken ga jeg opp. Dette var like kjedelig som å se filmen Broene i Madison County. Et eneste langt, uinteressant gjesp.


Jeg forstår ikke hvordan noen kan rose denne boken opp i skyene? Og jeg forsto jo heller ikke at f.eks. min egen mann simpelten elsket Broene i Madison County. Jammen er vi mennesker forskjellige.

lørdag 9. november 2013

I en og samme person



av
John Irving




Jeg har lest de fleste bøkene til John Irving, og sannsynligvis har jeg lest dem med munnen halvåpen i åndeløst halv-sjokk over alle de spennende vendingene historiene hans tar underveis.

Garps Bok er flott i både bokform og som film, The Hotel New Hampshire likeså. Det er scener fra de historiene jeg alltid vil huske. Og jeg glemmer selvsagt aldri Owen Meany. 

Men i I EN OG SAMME PERSON synes jeg ikke Irving er den samme geniale og spennende historiefortelleren. Hovedpersonen Billy er biseksuell, og gjennom hele boken er det seksuell identitet som er temaet. Vi møter også homofile og transseksuelle, cross-dressers og macho-gutter som viser seg å ikke være så macho allikevel.

Og for å være ærlig; dette blir veldig, veldig kjedelig. Jeg klarer IKKE å opparbeide SÅ mye interesse for andres sex. Bøkene til Irving har alltid handlet om sex, men her ble det for mye.

På den annen side; hvis en er glad i litteratur så er boken grei. Den henviser til massevis av bøker, og Ibsen spesielt. Det er litt artig for meg som har bodd veldig nær Ibsens Venstøp i Skien med det VIRKELIGE mørkeloftet, når hovedpersonene i boken bruker mye tid på Ibsens stykker og bl. a. Vildanden. Verden er ikke så stor, gitt!



mandag 4. november 2013

Adam og Eva


Adam og Eva
av
Arto Paasilinna



Enda en morsom bok fra Arto Paasilinna. 
Min favorittbok av denne forfatteren er og blir "Kollektivt selvmord", men denne historien om batterioppfinner Adam og hans gode hjelper Eva er også underholdning på høyt nivå.

Det som blir ekstra morsomt er at jeg i årevis hadde en jobb i en industribedrift hvor vi hadde kontakt med mange av de samme firmaene som batterifirmaet til Adam har kontakt med. Dette var min verden!

Forfatteren latterliggjør mange sider av samfunnet; politikere og businessfolk, og folk flest. Men det er gjort med litt kjærlighet, og totalen er at han skaper personer vi liker veldig godt. Til og med Kong Harald er med i denne boken! Artig.

Anbefales. 
(Jeg har hørt den som digibok.)

tirsdag 22. oktober 2013

EN AVTALE MED LIVET


En avtale med livet
av
Cecelia Ahern




Jeg har ikke lest noe av Ahern førog ble ganske overrasket over å møte på fantasy/overnaturlighet i boken. For det er virkelig noe jeg HATER!!! 

Men så var det jo det da, at boken er morsom, hovedpersonen Lucy er KJEMPEmorsom. Og snill. Og ei likanes jente, så jeg måtte bare lese boken ferdig.

Så da gjorde det ikke noe om det som skjer i boken er søkt, og personen LIVET som virkelig har en viktig rolle her ikke er helt av kjøtt og blod (eller er han??).

Jeg kommer (mot min vilje) til å lese mange flere bøker av Cecelia Ahern. Skikkelig gøy! Og egentlig også ganske alvorlig.

Passer kanskje best for damer i alderen 20-40? Men jeg er over 50 og likte den godt.

Hovedpersonen Lucy har rotet til livet sitt på alle måter, og har viklet seg inn i løgner og selvbedrag. Hvordan skal hun komme seg ut av dette igjen? Hun har det ikke så bra, selv om hun luller seg inn i en liten verden der få slipper inn. Hun går på jobb, mistrives der, går på trening hver dag etter jobb (noe som sikkert holder henne oppe både psykisk og fysisk), og unngår å dele noe av seg selv med sine nærmeste. Det er enklest sånn. Så ser de ikke hvor ille hun har det.

For hun tror hun har skylden i elendigheten selv, men i virkeligheten har hun vært skikkelig uheldig, har prøvd å gjøre de beste utav det. Men har bare viklet seg inn i mer trøbbel.

Og hvis ikke LIVET hadde kommet og hjulpet henne kunne dette gått galt. 

Men det går bra :)

lørdag 19. oktober 2013

På bedringens vei


På bedringens vei
av
Marie-Sabine Roger





Herlig! En ny bok av min yndlingsforfatter. (Nest etter Jane Austen, selvfølgelig!) 

Og jeg ble ikke skuffet. Som i hennes tidligere bøker beskriver Marie-Sabine Roger mennesker som ikke har det helt greit i livet. Det er ikke så greit å bli gammel. Det er ikke så greit å være ensom. Det er ikke alltid så greit å være ung heller.

Og boken minner oss om at et menneske er mer enn det du ser. 

Boken forteller om Jean-Pierre som er i 60-årene, enkemann, barnløs, og som ligger på sykehus etter en alvorlig ulykke. I tillegg er han en gammel grinebiter.

Boken forteller om dagliglivet på sykehuset, men også livshistorien til Jean-Pierre. Historiene til noen av dem han møter i disse dagene på sykehuset fortelles også. Og det er sårt og rørende det vi får høre om.

Boken er full av humor og hjertevarme, og det som er vondt er fortalt i små porsjoner, og med håp om bedring for den det rammer. 

Her er noen sitater fra boken:

"Håp, det er for tenåringer og drømmere. Jeg for min del har minner. I min alder er det sikrere enn å ha ambisjoner."

Og fra ungdomstiden:
"Jeg var endelig blitt mann, det manglet bare noen små detaljer. Som for eksempel bruksanvisningen."

""Om ungdommen hadde visst, om alderdommen hadde kunnet." For noe nitrist tull! 
God helse er noe vi tenker på hvis vi aldri har hatt det, eller om den blir frynset i kantene.
Livet klamrer vi oss til når det er i fare.
Ungdommen snakker vi alltid om i fortidsform.
Hvis det er sånn at "om ungdommen visste", hadde det ikke eksistert vettløse handlinger og gærne luftslottbyggere. Alt ville vært forberedt, planlagt, avgrenset. Man ville bare innlatt seg på veddemål dersom resultatet var gitt. Og da ville man miste gleden ved å vinne. Man ville ha kjedet seg i hjel, rett og slett."

Jeg gleder meg allerede til neste bok av denne forfatteren!!

fredag 18. oktober 2013

VERDENS ENDE


Verdens ende
av
Ketil Bjørnstad




Så har jeg altså lest min første Bjørnstad-bok!
Jeg har i årevis hørt og lest så mye skryt av hans bøker uten å lese noen av dem. Jeg har kanskje trodd at bøkene var for vanskelige for meg? Han er jo en sånn smarting som virker litt alvorlig og ordentlig. 

Og jeg fikk LITT rett. Boken er så godt skrevet. Nydelig språk. (Jeg hørte den som digibok.) Men den inneholder også utrolig mange referanser jeg ikke kjenner til. Det vises mye til litteratur og musikk, og ettersom min begrensede utdannelse omhandlet det som har med tall å gjøre, så kjenner jeg bare litteraturen fra det jeg har studert meg til å egen hånd. Men skitt au, det holdt. Jeg følte ikke at jeg gikk glipp av så mye selv om jeg ikke har lest Sandemose eller Camus.

Men jeg ble veeeeeldig i tvil om jeg faktisk ville høre på denne lydboken da jeg forsto at den handlet om å miste et barn. Noen nær meg har opplevd dette, så det ble litt vondt å skulle gå inn i en sånn historie. Men jeg tok meg sammen og fortsatte. Og jeg angrer ikke.

Selv om boken hele tiden er veldig, veldig alvorlig, så er den god og virkelig verdt å lese. 

På slutten sier han at en må gå videre i livet, og en må forsone seg med det som har skjedd selv om en ikke tilgir.

Forsone seg med. Et fint uttrykk.

torsdag 17. oktober 2013

Det fine som flyter forbi


Det fine som flyter forbi
av
Ida Løkås




Denne boken leser du fint på en dag, hvis du ikke har det så travelt. Det er debutromanen til Løkås, og hun skriver bra!

Men....storyen er noe tynn, synes jeg. Den forteller ikke noe jeg allerede vet fra før. Den handler om Jamie på 14 som bor i London sammen med sin storrøykende og dobbeltarbeidende mor. Etter å ha lest boken ferdig føler jeg at jeg har lest noen ark fra en barnevernsmappe. Vi får ikke forhistorien til denne lille familien, og vi får iallefall ikke fortsettelsen på hvordan disse to vil klare å leve livet sitt i fremtiden.

Det fine som flyter forbi er en fin tittel. For jeg, som har hatt en trygg oppvekst, og et godt liv, ser jo at mor og sønn gjør ALT feil! De lar det fine flyte forbi, og velger dritten som dukker opp på deres vei. 

Men Jamie ER en kjekk kar, så kanskje Løkås har tenkt å skrive flere bøker, så vi får se om han klarer å få seg et greit liv. Når boken slutter ser det iallefall IKKE så greit ut for ham. Og mitt bløte hjerte synes så synd på ham. I den virkelige verden tror jeg faktisk både barnevern og familie ville grepet inn for å hjelpe Jamie. Selv i UK.

Det livet Jamie og moren lever har vært beskrevet i haugevis av britiske serier/filmer. Ingen nyhet der. Les gjerne boken for språkets skyld, men forvent deg ikke for mye.

fredag 27. september 2013

TORSDAGER I PARKEN


Torsdager i parken
av
Hilary Boyd



Dette er en helt grei bok. Den handler om Jeanie som fyller 60, og som ikke har det så bra i ekteskapet. Hun har levd i 35 år sammen med en snill, men dominerende mann. De har god råd, hun har en gift datter og et nydelig barnebarn.

Men hva skjer når hun møter en mann hun blir forelsket i? Skal hun bryte ut av ekteskapet? Hva vil det isåfall ha å si for forholdet til datteren og barnebarnet? Tør hun?

Boken tar opp spørsmålene om hvordan voksne barn vanskeliggjør foreldrenes samlivsbrudd. Hvilken sorg påfører hun ektemannen? Fortjener han at hun forlater ham? 

Et viktig "tema" i boken er også at mennesker kan ha mye skjult ballast med seg gjennom livet som gir dem psykiske problemer og/eller uelskelig adferd. 


Boken er tankevekkende, men ikke veeeeldig god. Det er også utrolig irriterende at det er skrivefeil i boken, og at navnene blandes sammen opptil flere ganger. Slurv, javel, men da føler jeg at dette er noe hastverksarbeid (i oversettelsen?) og ikke en perle av en bok.