NÅR SYPRESSENE HVISKER - Yvette Manessis Corporon

Herlighet for noe MØL!
Da jeg hadde lest en fjerdedel av boka ville jeg bare slutte å lese så fort som  mulig, men så hadde jeg den som Ebok på mobilen, og jeg visste jeg skulle sitte på noen venterom denne uka, så da ville det være fint å ha noe å lese på. Og jeg hadde ikke tid til å finne en annen bok på biblioteket som var ledig til nedlasting. Så jeg fortsatte å lese, men skummet også igjennom haugevis av sidene.

Innholdet i boka fenget meg overhodet ikke. Hør her:
Daphnes foreldre er fra en liten gresk øy. Bestemoren som hun elsker ble igjen der menes Daphne og foreldrene flyttet til New York. Så er det alt mulig av elendighet trykket sammen: Foreldrene blir skutt (begge to!) av en ruset raner. Daphnes store kjærlighet kjører seg ihjel, men Daphne som sitter igjen med en liten datter klarer etter det å bygge opp en gresk restaurant som er en suksess. Og hun treffer en ny mann; en rik kjekkas (Stephen) som hun nå skal gifte seg med på øya der bestemoren bor. (Veeeldig praktisk!) Vi hører aldri noe om at brudgommens gjester skal komme seg til Hellas, osv. Dette er jo bare surr!

Bestemoren er jo nesten synsk; spår i kaffe og hører på sypressene (gjesp!).
Alt som fortelles er så forutsigbart og kjedelig. Ukebladnoveller er dypere og mer troverdige, for søren! Alt er så gjennomsiktig; Daphnes datter Evie har ikke særlig kontakt med overfladiske Stephen. Kjekkasen Yanni (som egentlig er en professortype men som livnærer seg som fisker) dukker opp hos bestemoren og oppfører seg uhøflig mot Daphne. Bestemoren vet hun skal dø, og det gjør hun også.  Daphne avlyser bryllupet med Stephen og går rett til sengs med Yanni. (Særlig; en har i skikkelig stemning for sex straks etter at en har gjort det slutt med forloveden sin rett før bryllupet?)
Og forlovede Daphne brukte tydeligvis ikke prevensjon, for hun ble jo selvsagt gravid etter engangssexen med Yanni. Og han forsvinner etter hvert, for han forstår at hun ikke er sikker på om hun vil ha ham allikevel! Surrehue.
Og så drar hun gravid tilbake til USA og får barnet, og gjør noen halvhjertede forsøk på å få tak i Yanni. For hun finner ham ikke. Har hun ikke hørt om internett?

På toppen av det hele brukes massevis av tid på gresk  mytologi. Jeg er ikke interessert. På noen måte! Det flettes inn en historie fra krigen. Det er forsåvidt greit, men så lik haugevis av sånne historier; medmennesker som hjelper jøder med fare for eget liv.

Forfatteren har laget fiction ut av stedet hun er fra, historier hun har hørt, gresk matkultur og værmåte.......
Men tenk om hun faktisk hadde fortalt den EKTE historien om alt dette; fortalt om øya, folkene der, hva hun har opplevd, oppskrifter, osv. Det hadde jo vært interessant å lese om.

Skikkelig dårlig bok!