MITT PRIVATLIV - Tomas Espedal

Jeg har ikke lest  noe av Tomas Espedal. Det tror jeg at jeg skal prøve på en gang.

Foreløpig har jeg bare lest denne fotoboken.
Han er like gammel som meg - født i 1961 - og da har en rukket å oppleve mye egentlig. Oftest mye fint og mye vondt.
Og det forteller Espedal om i denne boken. Bildene han har tatt av interiøret der han har bodd gjennom sitt voksne liv følges av historien om hans liv. Og selv om han bruker få ord som følge til bildene, så forklarer han allikevel grundig hva han har opplevd og hva han har følt. Genialt skrevet!

Boken er sår og ærlig, men også varm og god.

Forfatteren viser tydelig at han er kunstner. Jeg tviler på at noen som har flyttet så mye som ham uten å kvitte seg med gamle møbler finnes i dette landet! Vi har alle arvet gamle møbler etter familien, men de fleste er litt kritisk til hva vi beholder ettersom årene går. 
Espedal har tydelig beholdt ALT! Her er det lamper og krakker som en så på 60-70tallet, og som jeg nå sporadisk ser i "intellektuelle" hjem der de intellektuelle ikke er intellektuelle nok til å forstå at de burde fornye seg litt på møbelfronten!

Jeg likte boken veldig godt. Den er jo rask å lese. Lån den på biblioteket. Du vil ikke angre!

NÅR SYPRESSENE HVISKER - Yvette Manessis Corporon

Herlighet for noe MØL!
Da jeg hadde lest en fjerdedel av boka ville jeg bare slutte å lese så fort som  mulig, men så hadde jeg den som Ebok på mobilen, og jeg visste jeg skulle sitte på noen venterom denne uka, så da ville det være fint å ha noe å lese på. Og jeg hadde ikke tid til å finne en annen bok på biblioteket som var ledig til nedlasting. Så jeg fortsatte å lese, men skummet også igjennom haugevis av sidene.

Innholdet i boka fenget meg overhodet ikke. Hør her:
Daphnes foreldre er fra en liten gresk øy. Bestemoren som hun elsker ble igjen der menes Daphne og foreldrene flyttet til New York. Så er det alt mulig av elendighet trykket sammen: Foreldrene blir skutt (begge to!) av en ruset raner. Daphnes store kjærlighet kjører seg ihjel, men Daphne som sitter igjen med en liten datter klarer etter det å bygge opp en gresk restaurant som er en suksess. Og hun treffer en ny mann; en rik kjekkas (Stephen) som hun nå skal gifte seg med på øya der bestemoren bor. (Veeeldig praktisk!) Vi hører aldri noe om at brudgommens gjester skal komme seg til Hellas, osv. Dette er jo bare surr!

Bestemoren er jo nesten synsk; spår i kaffe og hører på sypressene (gjesp!).
Alt som fortelles er så forutsigbart og kjedelig. Ukebladnoveller er dypere og mer troverdige, for søren! Alt er så gjennomsiktig; Daphnes datter Evie har ikke særlig kontakt med overfladiske Stephen. Kjekkasen Yanni (som egentlig er en professortype men som livnærer seg som fisker) dukker opp hos bestemoren og oppfører seg uhøflig mot Daphne. Bestemoren vet hun skal dø, og det gjør hun også.  Daphne avlyser bryllupet med Stephen og går rett til sengs med Yanni. (Særlig; en har i skikkelig stemning for sex straks etter at en har gjort det slutt med forloveden sin rett før bryllupet?)
Og forlovede Daphne brukte tydeligvis ikke prevensjon, for hun ble jo selvsagt gravid etter engangssexen med Yanni. Og han forsvinner etter hvert, for han forstår at hun ikke er sikker på om hun vil ha ham allikevel! Surrehue.
Og så drar hun gravid tilbake til USA og får barnet, og gjør noen halvhjertede forsøk på å få tak i Yanni. For hun finner ham ikke. Har hun ikke hørt om internett?

På toppen av det hele brukes massevis av tid på gresk  mytologi. Jeg er ikke interessert. På noen måte! Det flettes inn en historie fra krigen. Det er forsåvidt greit, men så lik haugevis av sånne historier; medmennesker som hjelper jøder med fare for eget liv.

Forfatteren har laget fiction ut av stedet hun er fra, historier hun har hørt, gresk matkultur og værmåte.......
Men tenk om hun faktisk hadde fortalt den EKTE historien om alt dette; fortalt om øya, folkene der, hva hun har opplevd, oppskrifter, osv. Det hadde jo vært interessant å lese om.

Skikkelig dårlig bok!

Film: SAVING MR. BANKS

Dette er en bokblogg, men jeg valgte å ta med omtale om denne filmen også, for filmen handler jo om en BOK!

Walt Disney strevet i 20 år for å få rettighetene til historien om Mary Poppins av forfatterinnen P.L. Travers. En film med både Tom Hanks og Emma Thompson i KAN jo ikke være dårlig! Emma Thompson er super som vanlig, og dette var en artig og interessant historisk film. Pass på å få med slutten av filmen. Der hører en originalopptak av P.L. Travers som forhandler med Disney om boken. Og det er ikke småsaker den damen kan få seg til å si! Er det mulig??

Les mer om henne HER. For ei dame! 

NEDENUNDER OG HJEM - Fredrik Larsen Lund

En gang da jeg var barn fortalte min mor at som nygift hadde faren min som var skogsarbeider foreslått at de skulle emigrere til Australia. Det var visst arbeid og gode fremtidsutsikter der. Heldigvis ble ikke det noe av! Faren min hadde ikke noen familie han sto nær, men det hadde moren min. Australia var alt for langt unna. Den gangen (ca 1950) var det jo nesten umulig å se for seg at en skulle komme tilbake. Nå er det også ganske langt.

Jeg har forsøkt å google og spørre meg for angående hva det var som gjorde at nordmenn ble lokket til dette kontinentet så langt borte. Men jeg har ikke funnet noe om temaet. En gang hørte jeg i en bisetning på TV noen som sa at de som kom til Australia ikke helt fikk den gode fremtiden de ble lokket med. Det var et annet og fuktig klima, trærne i skogen ikke som hjemme, og sykdommer og den ukjente faunaen skapte også problemer for mange. Jeg som er så redd for edderkopper hadde nok ikke likt meg noe særlig i et fuktig og varmt klima. Takke meg til gode kuldevintre i Norge!

Jeg gleder meg til å lære mer om eventyrlystne nordmenn! Fint å kunne lese og reise i fantasien mens en sitter i sofaen og fyrer i ovnen i deilige olje-Norge!

********

.........Og nå har jeg funnet svaret!!
Først trodde jeg at jeg hadde funnet en veldig fornuftig forklaring. Boken forteller nemlig at ingeniørfirmaet Selmer fikk anbudet på det enorme prosjektet å SNU vannstrømmen/smeltevannet fra snødekte fjell så vannet både kunne brukes til kraftverk og videre til vanning av tørre områder istedet for at vannet rant ubenyttet rett ut i havet. 450 nordmenn fikk jobb der, og det var mulig å ta med seg familien. Dette kunne min glupe far ha fått med seg, og sett en mulighet for å få et nytt og kanskje bedre liv for seg og sine.

Men sannsynligvis er forklaringen en annen.
Det viser seg nemlig at rett etter krigen ønsker Australia innvandrere fra Norden.
Utdrag fra boken!

"Australiafeber gjør seg gjeldende", lød en overskrift i Aftenposten i august 1945. Midt i den norske fredsgleden begynte noen å snakke om å forlate fedrelandet som endelig var fritt fra tyskernes undertrykkelse. Okkupantene hadde knept forsvunnet før Australiaklubben ble stiftet i Oslo. Formålet var å legge til rette for å hjelpe personer som ville utvandre til Australia. For å bli  medlem krevdes "god moral" og at en ikke hadde vært med i Nasjonal Samling under krigen. Etter noen måneder hadde klubben 1000 medlemmer.

Argumentene for å forlate Norge i årene etter krigen kunne vært flere; misnøye med sen gjenreisning og sendrektig byråkrati, rasjonering og  mangel på arbeid. Krigsseilere og demobilisert personell følte seg til en viss grad urettferdig behandlet av norske myndigheter. Under krigen hadde mange oppholdt seg ute og sett hvilke muligheter andre land kunne by på. Dessuten var utvandring en aktuell utvei for dem som sto på tapernes side etter frigjøringen.

(Faktisk holdt Gerhardsen tale som advarte folk mot å utvandre. Var vel redd for å miste gode folk.)

Så DETTE var nok det som skjedde. Klart faren min tenkte over dette og diskuterte muligheten med moren min! Men som sagt, godt han ikke fikk gjennomslag der!!


Boken forteller mange interessante historier, og en som jeg ikke kjente til var om familien Archer. De er skotter, men fra Larvik: Alle kjenner jo til Colin Archer! Men det jeg ikke visste var at de var 13 søsken som vokste opp her, 9 av dem gutter, og flesteparten av guttene var i Australia korte eller lange perioder. Eller evig. (På midten av 1800-tallet.) Colin Archer var også der i hele 9 år, og det står bygninger på der nede som han har tegnet.  Dette var en skikkelig spennende historie. FOR noen modige og flinke gutter det har kommet fra den familien! 

Dette var en artig bok. Masse interessant der. Anbefales.

PÅ BEDRINGENS VEI - Marie Sabine-Roger

Verdens beste bøker: Bøkene til Sabine-Roger. 
PÅ BEDRINGENS VEI har jeg lest før, men måtte unne meg et gjensyn. Den er lettlest og kjapp, så det gikk på noen få timer. 

Nå skal jeg få mannen min til å lese den også. En sånn opplevelse må deles med så mange som mulig.

Vi møter Jean-Pierre (67). Han har havnet på sykehus etter å ha blitt fisket opp av Seinen. Hvordan havnet han der?

Jean-Pierre er en sær gammel gubbe, men han er egentlig raus og tolerant. Og det ser vi når han i løpet av sykehusoppholdet møter personer som han normalt ikke ville hatt i sin omgangskrets. 

Boken viser hvordan vi mennesker kan omgås på en grei måte hvis vi bare er litt tålmodige og rause med hverandre.

I tillegg er det utrolig mange morsomme observasjoner og kommentarer i denne boka. For eksempel slik Jean-Pierre beskriver seg selv litt ut i puberteten:

"Jeg var endelig blitt mann, det manglet bare noen små detaljer. Som for eksempel bruksanvisningen."

SISTE SAMLING PÅ JENTENES BENSINSTASJON av Fannie Flagg

Fannie Flagg er nå 70 år. Hun skrev boken som filmen STEKTE GRØNNE TOMATER bygger på. Og den er jo ganske berømt. Jeg så den selvsagt som film på kino i forrige århundre en gang, og likte den egentlig ikke så godt. Jeg var så ung den gang. Jeg ville nok forstått mer av den nå; det der med mellommenneskelige forhold og hva livet gir og tar......

Denne nye boken derimot; DEN forsto jeg!!
Det var en interessant bok om en bit av historien jeg ikke var klar over. Den handler mye om 2. verdenskrig, og det er et tema jeg aldri blir lei.

Min mann og jeg har vært på Duxford i England, på museumsflyplassen, og der var det et selvfølgelig tema at kvinnelige piloter fløy fly internt i UK, fra fabrikkene osv. Men ingen av oss hadde tenkt på at det samme sannsynligvis skjedde i USA. Men et gjorde det. De ble kalt WASP, og gjorde en kjempejobb. Dessverre ser det ut til at likestillingen overhodet ikke hadde kommet så langt i USA som i UK under krigen, og jeg misunner ikke kampen mot diskriminering WASP-damene måtte kjempe i tillegg til en tøff hverdag med sin egentlige oppgave. 

Boken handler om Sookie i nåtid (2005) som lever et tradisjonelt liv med voksne barn, mann, gode venner og naboer, og ikke minst en krevende mor. Sookie er 59 år, og moren Leonora har aldri vært helt fornøyd med henne. Hun har aldri klart å leve opp til sin glamorøse mor. Men en dag kommer det et rekommandert brev i posten. Innholdet forteller at Sookie er adoptert! Så hvis hun altså ikke er Leonoras datter; hvem er hun da!!???

Dette blir en reise i tid og personlighet. Sookie synes riktignok det er for sent å bytte personlighet når en er 60 år, men noen justeringen gjør hun virkelig. 

Dette er en lettlest, morsom og trist bok. Og den er flott. Den viser massevis av flotte mennesker. Og noen drittsekker, men sånn er livet.

"Between 1942 and 1944, at the height of World War II, more than a thousand women left homes and jobs for the opportunity of a lifetime--to become the first in history to fly for the U.S. military. They volunteered as civilian pilots in an experimental Army Air Corp program to see if women could serve as pilots and relieve men for overseas duty. These women became the Women Airforce Service Pilots of World War II, better known as the WASP. Under the determined leadership of Jacqueline Cochran, Nancy Harkness Love, and General Henry "Hap" Arnold the WASP exceeded beyond all expectation."

JENTA SOM SLUTTET Å SNAKKE av Trude Teige

Forfatteren av denne boka er den sympatiske NRK-journalisten Trude Teige. Hun har mange talenter den damen, og har her skrevet en spennende krim. Jeg leser ikke så ofte krim, for det blir gjerne litt for mye rått og brutalt for meg. Agatha Christie passer mer for meg. Det er mye fælt der også, men liksom litt mer pakket inn.

Handlingen foregår på et tettsted på Vestlandet. En dame blir funnet drept i sitt eget hjem. Det er ille nok i seg selv, men året før ble faren hennes OGSÅ drept. På en bestialsk måte. Dette må jo ha en sammenheng? Men på hvilken måte?

Boken forteller om ting vi alle har hørt om; sexmisbruk utført av religiøse maktmennesker, mobbing, familievold, barnevern som svikter, osv. Dette er fæle ting som det ikke frister å lese om, ikke sant? Men Teige balanserer godt synes jeg. Det som fortelles om er harde og brutale sannheter for barn både før og nå. Sånn er det. Men for hver gang det blir snakket om (både i fiksjon og virkelighet) blir vi forhåpentligvis mer bevisste på det og kan gjøre en endring. Jeg håper iallefall det. Trude Teige skriver klokt og godt. Og fryktelig spennende! Jeg hørte boken som lydbok, og hadde problemer med å trykke på stoppklappen for å utføre andre gjøremål. Anbefales.

SE TIL VENSTRE - Lisa Genova

Dette var en litt annerledes bok. Litt feel-good, selv om det skjer dramatiske og veldig triste ting i boken. Men sånn er livet. Det går ikke alltid på skinner.

Sara er høyt utdannet, har superjobb, har superenergi, 3 barn, barnevakt som gjør det mulig å jobbe 70-80 timer i uka, en mann som elsker henne (og som jobber like mye), fint hus, fint feriehus. Et flott liv.

Men en dag skjer noe som får hele dette korthuset til å ramle sammen. For at livet hennes skal henge ihop er hun helt avhengig av at helsa er god så hun kan holde dette supertempoet oppe. Men hva skjer med livet hennes når kroppen blir skadet?

Det hun opplever ville vært en stor katastrofe for alle, men jeg ser nå at jeg absolutt vil være syk i Norge istedet for i USA. Fyttirakker'n så sårbar amerikanere er mht helsetilstand. Ingen privat helseforsikring kan dekke opp det flotte helsesystemet vi har i Norge. OK; jeg vet både den ene og den andre beklager seg over ting som ikke fungerer her heller. Men prøv det den som vil; jeg tror du ville vært glad for den hjelpen en kan få her på sykehus og rehabiliteringssteder + NAV, selvsagt, istedet for hva du får i USA.
PERSONENE en kan møte inne helsevesen og NAV er ikke alltid på min "Top 10"-liste, men SYSTEMET er fantastisk!

Boken er skrevet bra det meste av tiden. Men innimellom er det drømmene til Sara som skrives ned. Og det blir litt søkt. Men jeg håper du vil lese den. Den får oss til å sette pris på landet vi bor i og burde gi leseren muligheten til, hvis helsetilstanden er OK, å sette umåtelig stor pris på at en får ben, armer og hode til å fungere så nogenlunde de fleste dagene.

Det som ble NORGE - Reidar Müller

GEOLOGI

Dette var en artig bok. Reidar Müller så vi hos Lindmo for en stund siden (klikk her hvis du vil se intervjuet; HER).
Da fortalte han om boken har har skrevet. Her deler han sin dannelsesreise i landet vårt med oss. Hvor kommer oljen fra? Hvor gamle er fjellene? Hvorfor er det kull på Svalbard?

Veldig, veldig interessant, og skrevet på en måte som gjør at vanlige folk kan forstå det.

Jeg vet at jeg i fremtiden vil kikke litt med på grunnen jeg går på når jeg er på tur. 

Anbefales virkelig!

HEMMELIGHETER - Kate Morton

Jeg har lest litt av Kate Morton før, og det er ganske OK bøker. Denne her er også grei nok, men du og du så lang! Jeg har hørt på den som digibok i dagesvis, og underveis har jeg rukket blant annet å vaske badet, bake brød, rydde i hagen, lage opptil flere middager, og ikke minst; å sovne fra den i senga. Men det er deilig å bli lest for.

Boken handler om Dorothy, Vivien og Jimmi som bor i London under 2. verdenskrig. Og den handler om Dorothys datter Laurel som nå (2011) er en kjent skuespiller. Og den handler om at Laurel så moren drepe en ukjent mann! Det var i 1961, og hemmeligheten har hun bevart helt til nå. Men nå er moren døende, og Laurel håper å få avsluttet og lukket dette kapittelet i sitt liv før moren er borte for alltid og tar sin historie med seg.

Historien som fortelles er fiffig, men faktisk så forsto jeg plottet ganske tidlig. Men for all del; historien fortelles fint, og det var absolutt ikke bortkastet tid å bruke timesvis på denne boken. Den forteller også litt om livet i UK under krigen. Det var etpar ting som ikke helt stemte i denne historien, og da blir jeg litt irritert. Men jeg får se stort på det. Historien er på en måte veldig koselig, selv om det er krig og mord involvert.