DE FEM ÅRSTIDENE av Gaute Heivoll

Jeg rakk aldri å få et nært forhold til mine besteforeldre. De bodde for langt unna/døde for tidlig.

Men min far var 42 år da jeg ble født, så han var omtrent jevnaldrende med mannen denne boken handler om. 

Gaute Heivoll forteller om bestefaren sin, og året er 1978. Bestefaren var konduktør, men har pensjonert seg som 62-åring. Han gleder seg til å være hjemme med konen sin, male bilder, pusle på eiendommen. Men så får han hjerteinfarkt.

Det er utrolig hvor mye bedre behandlingen av hjerteinfarkt har blitt på 30 år, så bestefaren ville nok klart seg mye bedre idag. 

I løpet av det året han er alvorlig hjertesyk lever han og konen slik de flest gjorde på landet på den tiden. Og det er DET som er interessant ved denne boken; den forteller hverdagslivet fra min ungdomstid. Jeg forstår mye av tankegangen hans, og hva de tenker om det som skjer i verden og nærmiljøet. I 1978 var jeg 17 og tenkte vel overhodet ikke på hva som skjedde med de eldre rundt meg. Men NÅ kan jeg forstå handlingen i boken så mye, mye bedre!

Jeg hørte den som lydbok. Det var fint. Fortellingen er ikke så lang, den er stillfaren og fin. Den forteller også hvor viktig det er å ha hatt fine mennesker som sin nærmeste familie. Det gir deg gode muligheter for å også bli et fint menneske. Og en fin forfatter, for eksempel. Det bodde mye i Gaute Heivolls bestefar. En fin mann jeg er glad jeg fikk høre om.

BILLIE av Anna Gavalda

Da jeg for noen år siden leste Gavaldas "Saman er ein mindre aleine" ble jeg helt betatt av hennes måte å fortelle historier på. Den nynorsken oversettelsen forsterket opplevelsen. (Skulle ønske vi kunne lest slikt i på skolen da de fleste hatet nynorsktimene.)

Jeg synes nok ikke det andre jeg har lest av henne har nådd opp til DEN historien/opplevelsen, men jeg er allikevel helfrelst Gavalda-fan! 

I BILLIE møter vi som vanlig noen skadede mennesker som finner en vei til et godt liv gjennom vennskap og egen styrke og vilje.

Billie har vokst opp med en far og stemor som aldri har vist kjærlighet, men delt ut små ørefiker og slag som alltid har sendt ut signaler om at barnet Billie ikke var noe å samle på.

Billie skulket aldri skolen, for på skolen kunne hun slappe av. Hun utmerket seg aldri, holdt seg i skyggen, stakk seg ikke ut, og fikk være i fred.

Franck i klassen hennes var en pinglete homofil gutt med rike foreldre som hadde konservativt og snevert syn på omverdenen. De ville aldri være i stand til å godta ham som den han var.


Så ikke noe hjelpeapparat eller barnevern kunne fange opp disse stakkars barna. De ble jo ikke direkte vanskjøttet. De skulket ikke. De hadde ikke blåmerker.

Disse to barna kunne ikke bli venner. De hadde nok med å holde seg selv hengene oppe i den tynne, tynne tråden som besto av smarthet, viljestyrke og selvoppholdelsesdrift.

Men så skal de jobbe sammen om et klassisk stykke litteratur, og da får de mulighet til å hente ut potensialet sitt. De får blomstre sammen i noen uker mens de jobber med stykket, og ved fremførelsen. Endelig er det noen som ser dem; de ser hverandre. Og endelig er det noen som viser Billie respekt. For første gang i hennes liv er det noen som tar hensyn til HENNES mening.

Franck har også en bestemor som ikke stiller spørsmålstegn ved noe. Hun blir en trygg havn for dem begge. Et sted å feste ankeret når deres egne indre hav er i opprør.

Historien i boken blir litt spesiell fordi den begynner med at Billie og Franck som voksne har vært utsatt for en ulykke, og Billie ligger ved siden av en bevisstløs Franck og venter på hjelp. For å ikke gi opp, så forteller hun deres felles historie til en stjerne som lyser på himmelen. 

Boken ender med en slags happy ending, og akkurat det føler jeg at ikke er helt vellykket. Men slutten er ikke en definitiv slutt. Disse folka finner ut av livet sitt. Det har jeg tro på!

Dette er en sår, men utrolig vakker bok. Igjen. Les, les les!! 

Svøm med dem som drukner

Et nytt mesterverk av LARS MYTTING.

Dere husker HEL VED-boka hans? Den var jo utrolig interessant. Men den var jo en faktabok (- sakprosa heter det visst), så jeg var spent på hvordan Mytting var som vanlig forfatter. 

Og DET ble en artig opplevelse. Her fortelles en utrolig historie. 

Året er 1991. Edvard er foreldreløs. Han er 23 år.  Han har vokst opp i en norsk bygd hos en bestefar som har vært trygg og god for ham, men som selv har hatt sitt å stri med. Han var nemlig ved Østfronten under 2. verdenskrig. Barnebarnet Edvard har også fått lide for dette. Sånt henger ved deg resten av livet.

Det som er spesielt med Edvard, er at da han 20 år tidligere mistet sine foreldre skjedde dette i Frankrike (morens hjemland), og da foreldrene ble funnet drept av gass fra gamle granater, så var Edvard borte! Han kom til rette etter 4 dager. Da satt han plutselig på et venterom hos en lege mange mil borte. Hvor hadde han vært i 4 dager? Ville det lille barnet noen gang huske hva som hadde skjedd?

Bestefaren dør plutselig, og da begynner rare ting å skje. For hos begravelsesbyrået står en ferdig kiste til ham. Og den har bestefarens bror laget. Men han døde jo under krigen? Gjorde han ikke?

Boken tar oss med på en reise i tid til både første og andre verdenskrig. Og den forflytter oss til Somme i Frankrike, til Shetland, og holder oss også godt plantet i  norsk natur og bygdesamfunnsånd.

Det er etpar steder i boken det er svikt i logikken, men det valgte jeg å se bort fra. Jeg likte måten historien fortelles. Jeg kommer definitivt til å lese flere bøker av Lars Mytting. Og imens skal jeg kikke litt om igjen på HEL VED-boka nå som det går mot kaldere tider.

Den tilfeldige lærling

Forfatter: Vikas Swarup 
(Han skrev også Slumdog Millionaire)

Jeg ble helt facinert av filmen Slumdog Millionaire, og hadde store forventninger til denne nye historien fra Swarup.

Og jeg ble absolutt ikke skuffet. Denne historien bygger seg opp litt på samme måte; hovedpersonens tilfeldige møter med mennesker får de utroligste ting til å skje!

Vi møter Sapna, 26 år tror jeg hun er, og hun er nå hovedforsørger for familien etter at faren ble påkjørt. Hele familien sliter med sorgen etter søsteren som tok sitt eget liv, og når faren altså dør blir hverdagen en kamp for å ha et sted å bo og mat på bordet. 

Heldigvis har hun en god mannlig venn i nabolaget; en som forstår henne og som hun kan diskutere med på et likeverdig nivå. Kan de ha en fremtid sammen?

Men hverdagslivet hennes blir snudd på hodet da en industrimagnat stopper henne en dag hun er i tempelet. Han sier han vil hun skal overta imperiet hans. Hun skal bli hans lærling og arving. Hun må bare bestå 7 tester først.......

Denne boken klarer det kunststykket å være utrolig samfunnskritisk OG morsom på en gang. Vi leser om så mange av de fæle sidene ved indisk hverdagsliv; fattigdom, slaveri, undertrykkelse, vold. Men vi ser også varmen mellom mennesker. Og det er en thriller. Det du ser er nødvendigvis ikke det det utgir seg for!!!

Forfatteren er diplomat og har bodd flere steder i verden. Han er en all right fyr. Det er jeg helt sikker på. Derfor kan han skrive sånne fine historier. 

Les gjerne en anmeldelse til. Denne til HEARTART er fin. Trykk HER.

PAULS JUL

Paul Løwe er norsk, men bor i New York. Det tror jeg er lurt, for jeg er usikker på om han ville kunnet utfolde seg nok i trauste Norge. For denne herren virker som en slags eventyrfigur som gjør/lager/finner på ting som svever utenfor vanlige folks fantasi. Du kjenner ham kanskje best som Sweet Paul.

Denne tykke, store boken inneholder litt av Pauls egne juleminner, massevis av ting han har skapt, amerikanske oppskrifter, og mange norske. 

Jeg likte boken veldig godt. Det er mye rart som vises fram. Jeg ser for meg Paul sitte ved arbeidsbordet og leke med materialer, farger og former. Også viser han fram hva han har laget. Og så lager han noe nytt. Som en stor unge. Og det funker for meg. En utrolig koselig bok å ha framme nå i førjulstiden.

ET BORD PÅ QUENTINS - Maeve Binchy

Jeg elsker disse bøkene til Binchy. En treffer på massevis av mennesker, og en blir så glad i hele persongalleriet. Bøkene hennes handler om klokskap, mennesker som hjelper hverandre, kjærlighet og vennskap. Også i denne boken.

Hovedpersonen er Brenda, som driver den vellykkede restauranten Quentins. Historiene til mange av de menneskene som er kunder eller ansatte på restauranten fortelles her. Livene og historiene deres flettes inn i hverandre.

Denne boken er ikke den beste jeg har lest av Binchy, men den var varm og god å lese etter å ha lest boken om slaveri rett før. Min ferielektyre i Juan les Pins oktober 2014. Et godt minne.

BRYLLUPSGAVEN - Marlen Suyapa Bodden

Dette er en sterk historie. Det er det jo alltid når det handler om det skammelige slaveriet i USA. 
Handlingen er lagt til 1852. Det var vondt å lese boken. Og den handler ikke bare om slavenes skjebne. Den forteller også om damene i datidens Sørstater. De hadde jo ingen rettigheter. Som ellers i verden. Det gikk som dere alle vet enda 100 år i den vestlige verden før damene begynte å få muligheter og rettigheter som kunne ligne på mennenes. Og som vi alle vet henger resten av verden langt, langt etter fremdeles.

Men tilbake til boken:
Hovedpersonene er Sarah og Theodora. Theodora er en hvit kvinne som gifter seg med en plantasjeeier. Eller, hun blir giftet bort til ham. Hun tror han er OK, men han viser seg å være maktsyk, drikkfeldig drittsekk. Og, viser det seg, allikevel ikke like stor drittsekk som mange andre slaveeiere. For de hvite, rike mennene på den tiden kunne tydeligvis utvise den største form for idiotisk og ødeleggende adferd overfor sine undersotter.

Theodora føder tre barn. Den yngste, Clarissa, fødes omtrent samtidig som Sarah. Sarah er datteren til den vakre husslaven Emmeline. Og Sarah har lys hudfarge. Hun er selvsagt datteren til husets herre. Det viser seg at han har et nært kjærlighetsforhold til Emmeline, men det mangler mye på at kjærligheten er gjensidig!

Gjennom mange år følger vi den hvite og svarte familien parallelt. Men alt er ikke svart/hvitt. Livet deres flettes inn i hverandre. Selv om boken beskriver fæle forhold og fæle ting, så forteller den også historien om samholdet med huset herskerinne og de kloke voksne kvinnelige slavene. 

Jeg synes du burde lese boken. Du orker det. Den er trist, men antagelig beskriver den veldig godt alt det fæle som foregikk. Og Danmark/Norge hadde også slaveskip som gikk i trekantfart for å frakte sukker og slaver. 

Leser du den glemmer du den aldri. 

Det forbudte barnet - Katherine Webb

Denne historien handler om britiske rike og fattige personer som  lever på begynnelsen av 1800-tallet. Sted: Bath.

Alice lever i et slags fangenskap i et hus  med en husholderske. Hun har en velgjører som sørger for henne økonomisk, men hun får ikke lov til å bevege seg mye utenfor eiendommen. En dag kommer en utslitt og utsultet lita jente til dem. De redder henne, og Alice nekter å gi slipp på henne igjen. Hun trenger selskap. Barnet blir en slags søster for henne, men hun må også være tjenestejente. Stær, kaller de henne, for stærene sang så veldig da hun kom til dem.

Alice får av og til besøk av sin velgjører og hans barnebarn Jonathan. Jonathan og Alice blir selvsagt forelsket, og når det nærmer seg at de blir voksne tror de at de kan gifte seg. Men DET kan de ikke. For Jonathan er rik, og Alice er...........ja, hvem er Alice?

En dag forsvinner Alice. Ingen vet hvor det har blitt av henne.
Det går mange år. Stær jobber nå for Jonathans familie. Jonathan er blitt gal etter å ha vært i krigen OG mistet Alice.

En dag treffer Stær den nye konen til elskeren sin. Og konen, Rachel, ligner veldig på Alice.

Historien er lang. Jeg har hørt den som digibok, og har lyttet i over 20 timer!!!
Historien er dyster. Den handler mest om maktmenneskers råtne sider. Her er de rike stort sett noen skikkelige drittsekker som tar for seg av alle goder som er tilgjengelige og mangler all form for medfølelse og toleranse. (Skulle tro de var IOC-medlemmer hele gjengen!)

Jeg synes boken er for lang. Det er ikke nødvendig å male om og om igjen på grusomheter utført av soldater. Vi har Dagsrevyen, og jeg tror de fleste av oss kan se konturene av menns grusomme sider i en krig.

Jeg vet mange er veldig begeistret for Katherine Webb. Jeg tror nok det er den siste boken jeg leser av henne.