Helene Uri skriver jo egentlig om en dame som får jobb i Finnmark en kortere periode. Historien om henne blir ikke så viktig, for Helenes EGEN historie er hovedfortellingen i boken.
Boken er lettlest, og kanskje egentlig ikke så veldig interessant. Den forteller om Helene Uris sorg etter at moren dør, og hennes nyhet om at farfaren var same. Jeg slutter aldri å forundre meg over at det å være same har hatt (har?) så lav status her i landet.
Jeg synes det finnes bedre bøker å lese enn denne, men jeg angrer ikke. Så ikke unngå den. Helt grei.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg vil gjerne høre hva andre mener om denne boken, eller om du har gode boktips til meg.