Handlingen foregår i Finnmark.
Jeg har hørt denne som lydbok, og det var veldig koselig. På en måte. For boken er alvorlig, trist, følelsesladet. Og fin. Det er ikke en spenstig handling. Alt foregår stille og rolig, og det forsterkes av den behagelige måten Maria Bræin Hovig leser på.
Boken stiller spørsmål om selvmord, kjærlighet, religion, forholdet mennesker imellom og ikke minst ved forholdet mellom samer og den norske stat og dens tjenestemenn.
Jeg følte at jeg fikk et bittelite innblikk i noen menneskers liv for en kort periode. Og et lite innblikk i et samfunn som ligger så langt så langt fra lune Vestfold. Absolutt leseverdig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg vil gjerne høre hva andre mener om denne boken, eller om du har gode boktips til meg.