Å bake kaker i Kigali - Gaile Parkin

Forlaget skriver om denne boka:

ANGEL TUNGARAZA HAR NYLIG FLYTTET fra Tanzania til Rwanda med mannen Pius og de fem foreldreløse barnebarna. Angel har nok å gjøre, men setter sin stolthet i å drive sitt eget lille hjemmebakeri. Hun baker de lekreste kaker til spesielle anledninger for naboene og vennene deres, og når kundene kommer for å bestille, blir de servert te og oppfordret til å fortelle historien sin. Angel klarer sjelden å la være å engasjere seg, og trår gjerne til med et råd eller to. På denne måten knyttes sterke bånd, problemer løses, kjærlighet oppstår, bryllup arrangeres - og Angel selv får hjelp til å se i øynene en del smertefulle sannheter, blant annet om datterens død.

Å bake kaker i Kigali er en varm, morsom og sjarmerende fortelling som har blitt en bestselger i mange land. 

Min opplevelse av boken:

Denne boken hadde jeg nok ikke startet på hvis jeg hadde visst hvor handlingen foregikk! Rwanda. Bare ordet får meg til å bli dypt fortvilet. Korte filmklipp fra media sitter som klistret på hjernen, og spillefilmen om folkemordet ville jeg aldri klart å se.

Så da jeg skjønte at hovedpersonen Angel bodde i Rwanda, og at jeg de neste 270 sidene ville måtte forholde meg til denne grusomme virkeligheten, ja, da var det nær på at jeg leverte boken ulest tilbake til biblioteket. Visst er boken fiction, men forfatteren har gjenfortalt historier som er virkelige og sanne. Det er jeg helt sikker på.

Men noe fikk meg til å fortsette. Jeg så straks at det var mye godhet, håp, klokskap og humor i denne fortellingen. Jeg ga meg ikke. Denne boken skulle jeg klare!

Da jeg var halvveis i boken var jeg endelig inne i hvem som var hvem (det er masse mennesker med i denne boken), og jeg var helt hekta. Disse folkene måtte jeg finne ut mer om. Jeg følte at gjennom Angels øyne var det noe godt å finne hos alle hun beskrev. Men forfatteren har også vist oss hvor uopplyste de fleste av oss er, på tross av utdannelse, alder og oppveksvilkår.  I boken treffer vi folk fra mange steder i verden som bor sammen, det er alle aldre og kunnskapsnivå hos de impliserte, og vettet er fordelt ganske ulikt i miljøet forfatteren skildrer.

På nettet har jeg lest at forfatteren Gaile Parkin holder på med bok nummer 2 hvor Angel er hovedpersonen. Jeg gleder meg til den. Det vil nok dukke opp nye gode historier om personene hun har rundt seg.

Da boken var ferdig lest følte jeg meg glad og håpefull. Selv om det er mye grusomt i verden er det også mye fint. 

Her er et sitat fra boken:

"Hun skjønte ikke hvordan det kunne være viktig å vite navnet på alle stjernene på himmelen, det måtte da være bedre å vite hva alle i gaten din het?"