BRINGEBÆRPIKEN

BRINGEBÆRPIKEN
av
Karen Swan

Ja, så var DEN boken ferdig. Den var treig å komme igjennom, gitt!

Hovedpersonen i boken er Cassie, en dame på rundt de 30 som er gift og bor i Skottland. Men på 10-årsbryllupsdagen skjer ting som viser at ting absolutt ikke er slik hun trodde.

Sjokkert, og ved god hjelp av venninnene, rømmer hun til New York i 4 måneder, så 4 måneder i Paris, og til sist reiser hun til London.

Jeg kan godt like litt lett lesestoff med en god porsjon romantikk (les: Skikkelig jentebok), og boken er absolutt ikke dårlig. Men den er ikke spesielt god heller. Helt OK, altså.

Det som ER fint med den er at alle de tre storbyene beskrives godt, og en kommer litt rundt på en slags skrevet sightseeing.

Vennskap og gode mellommenneskelige forhold er det også mye av i boken, og det er koselig.

Les den gjerne.

Ekornene i Central Park er triste på mandager

Ekornene i Central Park 
er triste på mandager
av
Katherine Pancol

Puh! Endelig kan jeg legge fra meg denne kolossen på 808 sider.
Det er den tredje boken til Pancol, og jeg har lest alle. (De to andre er beskrevet lenger nede her.) Jeg liker disse bøkene, men denne tredje boken inneholdt egentlig FOR mye fantastisk og usannsynlig. 

Derfor måtte jeg bestemme meg et stykke ut i boken om jeg VILLE være med på dette ville rittet gjennom fantasi, alvor, usannsynligheter, dyp menneskekunnskap.......og lekenhet.

Og ja; dette kunne jeg tåle. Hva gjør det om en av hovedpersonene skal være Dronning Elisabeths uekte datter, og at en baby kan lese hva som foregår i hjernen din. 

Pancol forteller utrolige historier, men egentlig kunne hun nok kuttet ned litt på denne boken. Den hadde ikke blitt dårligere av den grunn. Men det virker som om hun koser seg med å studere forskjellige temaer selv, og så flette det hun har lært inn i handlingen. Dermed tar hun jo oss med på ferden, og vi får høre om nye ting, selv om det egentlig ikke har noen særlig sammenheng med selve plottet i boken.

Jeg synes boken er eventyrfortelling for voksne, og det er innimellom flotte formuleringer i boken. Verdt å sitere:

"Man er gammel når man er trist og gjør andre mennesker triste."

Ett til som ikke er fullt så dystert:

"Man har to valg når det gjelder minner. Enten overser man dem og griper hver dag som om den var helt ny, eller så tar man dem fram, ett etter ett, ser nøye på dem og identifiserer dem. Man graver i mørket for å finne lyset."

Men boken er ikke bare alvor. Den er snill, kjærlig, morsom, koselig og god også. Og den tar oss med på rundtur i Paris, London + en kjapp tur til New York. Og den har happy ending!

Enjoy! 

LILLE TRE

Lille Tre

av

Forrest Carter

Å kjære vene, for en nydelig bok! 

Den handler om indianergutt som  blir foreldreløs som 5-åring. Besteforeldrene tar seg av ham, og gir han en god opplæring. Dette er i 30-åra, og det er harde tider. 

Besteforeldrene er snille og kloke mennesker, og de har gode venner. Og det er godt, for "øvrigheta", rasister og bedrevitere vil ikke helt la den lille familien som lever som fjellbønder være i fred. 

Boken inneholder hjerteskjærende historier, men er mest proppfull av kjærlighet, humor, omsorg og godhet.

Kjærligheten til alt som lever og gror er også dominerende.

Les blant annet hvordan forfatteren beskriver våren. For meg som har vokst opp på en liten, høytliggende gård ble det et gjensyn med barndommens opplevelse av en natur som våkner:

".....den iskalde vinden skiftet i et lite sekund. Den rørte plutselig fjærlett ved ansiktene våre. Den bar med seg lukt av jord. Da visste vi at våren var på vei.

Dagen etter, eller kanskje etpar dager etter, kom dette myke luftdraget tilbake, og denne gangen varte det litt lenger og det var søtere og lukta sterkere."

Boken er skrevet som en selvbiografi, men dette er en roman hvor forfatteren nok har samlet sine og andre indianeres historier. 

Boken er utrolig vakker. Jeg gråt og gråt meg gjennom siste del av boken, og er så glad for at jeg fikk anledning til å lese den.

KOKEBOKSAMLEREN

Kokeboksamleren

av

Allegra Goodman

Endelig ble jeg ferdig med denne treige boken!
Den fenget meg ikke i det hele tatt. Tittelen er KOKEBOKSAMLEREN, men jammen måtte jeg lide meg igjennom masse datamaskinstoff, aksjespekulasjon og bevaring av trær før forfatteren kom i nærheten av å nevne kokebøkene.

Hovedpersonene i boken er to søstre, Emily og Jess som lever vidt forskjellige liv. Emily som superglup direktør i et datafirma. Jess som student og miljøforkjemper. De er egentlig fine jenter, men forfatteren klarer ikke å gjøre dem interessante å lese om.

Så bygger det seg opp til det jeg trodde var den egentlige storyen; alle kokebøkene!

En nylig avdød mann har samlet huset fullt av gamle, verdifulle kokebøker, og inni ligger ark med notater. Hva har han prøvd å fortelle med notatene i bøkene, tenker jeg.

Og det er fint lite. Han var forelsket i sin svigerinne. So what!!??? Den historien fører jo ingensteds hen. Jeg trodde det kunne bli DEN slutten på boken med spennende avsløringer og kulinariske og sanselige opplevelser. Istedet er hun (Jess) som jobber seg igjennom alle kokebøkene veganer og spiser faderimeg ikke noe av alt det spennende hun leser om i kokebøkene. 

Den virkelige "helten" i boken er George som liksom er en Mr. Darcy-type. Og som Austens Mr. Darcy er han bare for god til å være sann: Rik, kjekk, klok, snill, gavmild, ensom, estetiker, en fantastisk elsker og kokk. Den går jeg ikke på. Sånne fins ikke!!!

Min anbefaling: Les noe annet.

Daughter-in-Law av Johanna Trollope

Daughters-in-Law
av
Johanna Trollope

Dette er den første boken jeg leser av denne forfatteren, men jeg har allerede bestilt en til på biblioteket. For dette var en knallfin bok!

Den er på engelsk, og jeg har ikke funnet noen av Trollopes bøker oversatt på biblioteket, så da får jeg ta det de har.

Jeg kjenner ikke så mye til forfatteren, så jeg får google henne litt, tror jeg. For  hun må være en klok dame som forstår hvordan vi mennesker er skrudd sammen.

De fleste av oss, som hun sier i en videosnutt på siden sin, er eller har en svigerdatter. Eller iallefall har all verdens kvinner en formening om forholdet svigermor/svigerdatter.

"When you've dedicated your life to your children, what happens when they grow up?"

Jeg synes boken tar for seg så utrolig mange sider av det å vokse opp, det å bli eldre/gammel, og hvordan vi skal klare å leve sammen uten å slite hverandre ut.

Hvis du orker å lese engelsk, så anbefaler jeg virkelig denne boken. Den er ganske lettlest, så du henger godt med selv om noen flotte engelske ord var ukjente for meg.

Jeg gleder meg til å lese mer av Joanna Trollope!

Harold Frys utrolige pilegrimsferd

Harold Frys

utrolige pilegrimsferd

av

Rachel Joyce

Dette var en fin bok! Jeg trodde egentlig at det var en morsom, lettlest bok, men der tok jeg feil. 

Harold er pensjonist og lever et isolert og kjedelig liv sammen med kona. Men en dag kommer et brev......

Harold legger ut på en fottur på langs av England, og på sin vei møter han mange typer mennesker. 

Da jeg var ferdig med siste side i denne boken, så satt jeg igjen med et inntrykk av å ha vært innom hele spekteret av mellommenneskelige forhold. Og møtt alle slags mennesketyper. Alle sinnstilstander, alle gode og dårlige sider ved et den menneskelige natur er tilsynelatende nevnt i denne boken.

Og jeg vil fremheve de GODE sidene. For dette er en bok fylt av godhet, håp om å rette opp noe som har gått galt, omsorg, omtanke, vennskap og kjærlighet.

Jeg anbefaler deg å bli med Harold på turen du også. Husk plaster.

KONGENS HJERTE

Kongens hjerte
av 
Gaute Heivoll

"Fra begynnelsen av 1700-tallet til midten av 1800-tallet ble svært mange nordmenn rammet av den såkalte radesyken, særlig på Sør- og Sørvestlandet. Ordet kommer av "rata/raten", som betyr dårlig, ond, ussel. De fleste med radesyke hadde ondartede sår på kroppen, knuter på armer og bein, innsynkning av neseroten, gjennombrudd av ganen, og nesens ytre deler kunne bli "oppspist" av sårdannelser.

De fleste med radesyke led som regel av gammel (tertiær) syfilis. Sykdommen var en smittsom, kronisk forløpende, ondartet og destruktiv sykdom. Ofte ble navnet på sykdommen også brukt på spedalskhet (lepra) og delvis skjørbuk og skabb. På den tida var man ikke så godt i stand til å skille disse og andre sykdommer fra hverandre, særlig når enkelte av symptomene lignet. Noen av dem som angivelig hadde radesyken, ville nok ha fått andre diagnoser i dag enn tertiær syfilis.

Sykdommen angrep alle aldre og var særlig utbredt på landsbygda. Man ble ikke bare smittet ved kjønnslig omgang. Når først ett familiemedlem var smittet, ble de andre også lett syke på grunn av dårlige hygieniske forhold."

Dette skriver Riksarkivet om bakgrunnen for boken Heivoll har skrevet. Heivoll bygger altså boken på virkelige hendelser og personer. Det gjør den ekstra interessant. 

Året er 1775, og en far og hans syke datter skal til København for å bli friske. Det oser fattigdom og elendighet av denne boken, og dessverre var det vel virkeligheten for de fleste her i landet på den tiden. Uår tror jeg også det var i den perioden. 

Men det skjedde noe positivt; legevitenskapen holdt på å utvikle seg, og dr. Hendrich Deegen var en initiativrik lege som gjorde sitt beste.

Boken var som sagt ekstra interessant fordi jeg nå kan søke på nettet og finne fakta om disse årene i Norge, epidemien og noen av personene i boken. Da må jeg tenke litt sjæl, og det er ikke så dumt!

Denne boken er ingen kosebok, men jeg vil virkelig anbefale den. Den fikk meg iallefall til å sette ekstra pris på at jeg lever IDAG, og ikke for 200 år siden.