Det uimotståelige blåbærbakeriet

Det uimotståelige blåbærbakeriet
av
Mary Simses

Æsj, en kjedelig kjærlighetshistorie med et uinteressant miljø og persongalleri!

Et helt halvt år

Et helt halvt år
av
Jojo Moyes

Jeg likte denne boken godt.

Lou er en vill ung jente som ikke har så høye tanker om seg selv. Det har ikke omgivelsene heller. Hun har ikke en perfekt familie, og kjæresten hennes er en egoistisk dritt (Lou har bare litt problemer med å se akkurat det).

Så mister hun jobben, og får utrolig nok jobben som personlig assistent for Will, - sønn i en snobbefamilie.

Will er blitt lammet etter en ulykke, og kan bare bruke hodet, og såvidt bevege en hånd. Ellers er han fange i sin egen kropp.

Det hele halve året Lou tilbringer med ham forandrer livet for dem begge, og for mange rundt dem også. Dette er en fin bok. Den gir oss håp om å finne godhet, medmenneskelighet og forståelse selv om livet gir oss umenneskelige belastninger.

Den store bryllupsfesten

Den store bryllupsfesten

av

Alexander McCall Smith

Det er ikke ofte jeg leser en bok mer enn én gang (- bortsett fra Jane Austens bøker selvsagt!), men etter å ha lest et utall flotte bøker i det siste følge jeg allikevel et behov for en dose McCall Smith. 

Og da hadde jeg valget mellom å kjøpe en av de nyeste på engelsk på nettet, eller ta den nyeste de hadde av ham på biblioteket. Som jeg selvsagt har lest før. Men selv om jeg husket hovedhistorien, så er de underfundige betraktningene til forfatteren verdt å lese flere ganger.

Denne boken er så fylt av kjærlighet og omsorg, både mellom mennesker og til Botswana og Afrika. Og det passet bra å avslutte denne boken idag. Idag, da vi fikk vite at Nelson Mandela ikke lenger er blant oss. 

En mann ved navn Ove

En mann ved navn Ove
av
Fredrik Backman

Å kjære vene, for en bok!!
Jeg leste den høyt for mannen min, og vi elsket den begge to.

Hovedpersonen Ove er 59, har mistet kona si og jobben, og skal ta livet av seg. 
Og jeg lo så jeg hylte!

Men jeg må også si at jeg gråt. Jeg gråt og lo om hverandre, og har ikke hatt denne opplevelsen siden jeg så BLOMSTER AV STÅL på kino en gang på 80-tallet.

Ove har nok Aspergers, men til tross for at han har et til tider anstrengt forhold til omgivelsene, er han også en utrolig smart og løsningsorientert mann.

Det skjer så mye utrolige ting i denne boken at du vil ikke tro det! Du MÅ lese den.

NOE TIL BESVÆR

NOE TIL BESVÆR

AV

MARK HADDON

Dette er den andre boken jeg leser av denne forfatteren. Jeg synes han skriver klokt om vanlige mennesker og om hvor UVANLIGE vi alle er.

Handlingen foregår i en vanlig familie (mor, far, to voksne barn) i tiden rundt datterens bryllup. Alt kunne selvsagt vært fryd og gammen, hvis bare ikke faren i familien tror han har fått føflekkreft og går helt av skaftet, moren har en elsker (noe resten av familien oppdager), den gifteklare datteren begynner å tvile på om hun gifter seg med riktig person, og sønnen prøver å forsone seg med at han er og blir homofil, og det må familien hans vel for søren akseptere snart!

Jeg anbefaler virkelig denne boken, og har bestilt en bok til av samme forfatter på biblioteket. MARK HADDON, husk denne forfatteren.

CeeCee Honeycutts reddende engler

CeeCee Honeycutts reddende engler
av
Beth Hoffman

Dette var en veldig hyggelig bok å lese, selv om den omhandler alvorlige sider i livet.

Handlingen foregår i Sørstatene, USA på 60-tallet. Hovedpersonen CeeCee hadde altså sin barndom omtrent samtidig som meg.

Bak på boken står det:

"BLOMSTER AV STÅL møter BARNEPIKEN i denne sørstatsromanen som gnistrer av humor, varme og kvinnelig visdom."

Dette var veldig godt beskrevet. Jeg elsket Blomster av stål (Steel Magnolias) da  den gikk på kino, og Barnepiken var ikke dum den heller.

Her er noen gode sitat fra boken:

"Pappa sto askegrå i ansiktet og stirret mot huset. Et lite, glødende øyeblikk var blikket hans låst i mitt. Tusen usagte ord hang i luften mellom oss."

Og dette er flott:

"Jeg vet vi har samme sol over Ohio, men solen virker større her. Alt virker større."

Hun spisset munnen og tenkte over det en liten stund. 

"Kanskje bare øynene dine er mer åpne."

Og til slutt disse flotte ordene:

"Det er det vi mener om oss selv som bestemmer hvordan andre oppfatter oss."

Jeg anbefaler dere å lese denne boken. En skikkelig flott bok for voksne damer.

Julebrevpikene

Julebrevpikene
av
Karin Bjørset Persen

Herlighet som jeg har kost meg med denne boken! Den er ikke så hysterisk morsom som noen anmeldere sier, men den er gjennomført artig.

Den handler om Magnhild som har rundet 40, har en grei mann og kjekke barn. Hun har gode venninner rundt seg der hun bor i Bjørkvik (- det ER et virkelig sted iflg Google map!) helt nordnordnord i Norge.

Slangen i hennes litt mørke og kalde paradis er Supersøsteren Magdalena som bor sørpå og som fremstår ganske glamorøs i forhold til søsteren som har blitt igjen i barndommens bygd.

Boken beskriver livet og menneskene som bor i området rundt Lakselv, og for søringa som meg selv er dette et litt ukjent miljø. Men vi har venner som har hytte der, så vi har jo hørt mye om stedet og sett bilder. (Derfor ga boken meg kanskje ekstra mye.)

Jeg likte boken veldig godt, men jeg fikk LITT følelsen av at det var litt hastverksarbeid fra forlaget side. De kunne godt gitt forfatteren litt hjelp noen steder. Av og til hang faktisk ikke historien helt sammen/rykket for fort fram eller inneholdt tekst som var forvirrende for oss vanlige folk (skjønte ikke hva det betydde det jeg leste!).

Men blås i det; historien var fin. Og massevis av morsomme observasjoner underveis. Her er noen sitater fra boken:

Om menn: 

"Hvis du snakker rolig og ser på dem med bestemt blikk, er det akkurat som om de forstår hva du sier....."

Og denne er morsom:

"Et hjørne i garasjen er omgjort til smørebod. Det står bokser og flasker med voks, klister og glider, ja gudene må vite hva det heter alt sammen. Jeg ofret til og med strykejernet mitt. Jeg prøvde i alle fall å få det til å se ut som et offer, får bare håpe at ingen finner på å gi meg et nytt i julegave."

Og her er historien om da de arrangerte skirennet SUPPEGJØKEN i den lille bygda:

"Skjærtorsdag var det, for jeg husker at det var en ekstra jævlig langfredag dagen derpå. Den såkalte skiløypa gikk på kryss og tvers gjennom bygda, med intet mindre enn fire suppestasjoner. Blåbærsuppe for de under 18, mens de voksne fikk servert Oskars egenkomponerte toddi. Tyttebær og krøkebæresaft med hjemmebrent. Anna og Leander hadde ansvaret for serveringa på den første posten.  Anna hadde fått fullmakt til å blande toddi til de voksne. Problemet var bare at ungene gikk tom for varmtvann, så de siste koppene var mer som hjemmelaget Vargtass å regne. Bedre ble det ikke av at målområdet lå  i særs ulendt terreng, rett nedenfor Nakkeknekkebakken. Der skulle deltakerne smyge seg gjennom et traktordekk, selvsagt med ski på beina, før det ble premieutdeling på Kroa. Rennsjefen hadde sin fulle hyre med å oppspore savnede deltakere. Det var faktisk så ille at den lokale Røde Kors-gruppa måtte tilkalles. Tre av bygdas skielite lå døddrukne under ei furu, Bjørg på butikken hadde rotet seg ut av løypa og ned i fjæresteinene, og Ingar og Svein, sammen med noen turister fra campingen, nektet å forlate siste post før hver dråpe var konsumert. Ellers var det flere knekte ski, nesten et lårhalsbrudd, og mange kraftig forslåtte etter unnarennet. Det ble premieutdeling og kåring av årets Suppegjøk like før midnatt. Da var alle savnede funnet."