Hvorfor være lykkelig når du kan være normal?

Hvorfor være lykkelig 
når du kan være normal?
av
Jeanette Wintherson

Dette sier biblioteket om boken:

I denne selvbiografien skildrer Jeanette Winterson sin egen oppvekst i en industriby i Nord-England. Hun vokser opp som adoptivbarn i en strengt religiøs familie. Adoptivmoren utøver et regime med harde avstraffelsesmetoder. Bøker er forbudt, men Jeanette finner glede og trøst i å smuglese på biblioteket. Da hun som 16-åring forelsker seg i en jente fra menigheten blir hun kastet ut av hjemmet. Selv om oppveksten har vært tøff, har den også gitt Jeanette styrke. Hun går sine egne veier, skriver og blir etter hvert en anerkjent forfatter.

Jeanette Winterson er en ukjent forfatter for meg, selv om hun tydeligvis er veldig kjent i hjemlandet UK. Men det gjorde ikke noe; denne selvbiografien var kjempeinteressant allikevel. 

Hun elsker ord, og det er tydelig gjennom hele fortellingen om livet hennes. Det hevet historien noen ekstra hakk.

Dette er en spesiell historie, men selv om det er fattigdom, overreligiøsitet og følelsesmessige overgrep som beskrives, så er det allikevel en fin historie. 

Winterson er jevngammel med meg, så det er rart å høre henne fortelle om hvordan HUN vokste opp, når jeg vet hvordan jeg selv hadde det. To forskjellige verdener.

Jeg lånte boken som Ebok på biblioteket. Leste den på mobilen mens jeg lå i hengekøya. 

Boken handler om kjærlighet.  Vel verdt å lese.