Julebrevpikene

Julebrevpikene
av
Karin Bjørset Persen

Herlighet som jeg har kost meg med denne boken! Den er ikke så hysterisk morsom som noen anmeldere sier, men den er gjennomført artig.

Den handler om Magnhild som har rundet 40, har en grei mann og kjekke barn. Hun har gode venninner rundt seg der hun bor i Bjørkvik (- det ER et virkelig sted iflg Google map!) helt nordnordnord i Norge.

Slangen i hennes litt mørke og kalde paradis er Supersøsteren Magdalena som bor sørpå og som fremstår ganske glamorøs i forhold til søsteren som har blitt igjen i barndommens bygd.

Boken beskriver livet og menneskene som bor i området rundt Lakselv, og for søringa som meg selv er dette et litt ukjent miljø. Men vi har venner som har hytte der, så vi har jo hørt mye om stedet og sett bilder. (Derfor ga boken meg kanskje ekstra mye.)

Jeg likte boken veldig godt, men jeg fikk LITT følelsen av at det var litt hastverksarbeid fra forlaget side. De kunne godt gitt forfatteren litt hjelp noen steder. Av og til hang faktisk ikke historien helt sammen/rykket for fort fram eller inneholdt tekst som var forvirrende for oss vanlige folk (skjønte ikke hva det betydde det jeg leste!).

Men blås i det; historien var fin. Og massevis av morsomme observasjoner underveis. Her er noen sitater fra boken:

Om menn: 

"Hvis du snakker rolig og ser på dem med bestemt blikk, er det akkurat som om de forstår hva du sier....."

Og denne er morsom:

"Et hjørne i garasjen er omgjort til smørebod. Det står bokser og flasker med voks, klister og glider, ja gudene må vite hva det heter alt sammen. Jeg ofret til og med strykejernet mitt. Jeg prøvde i alle fall å få det til å se ut som et offer, får bare håpe at ingen finner på å gi meg et nytt i julegave."

Og her er historien om da de arrangerte skirennet SUPPEGJØKEN i den lille bygda:

"Skjærtorsdag var det, for jeg husker at det var en ekstra jævlig langfredag dagen derpå. Den såkalte skiløypa gikk på kryss og tvers gjennom bygda, med intet mindre enn fire suppestasjoner. Blåbærsuppe for de under 18, mens de voksne fikk servert Oskars egenkomponerte toddi. Tyttebær og krøkebæresaft med hjemmebrent. Anna og Leander hadde ansvaret for serveringa på den første posten.  Anna hadde fått fullmakt til å blande toddi til de voksne. Problemet var bare at ungene gikk tom for varmtvann, så de siste koppene var mer som hjemmelaget Vargtass å regne. Bedre ble det ikke av at målområdet lå  i særs ulendt terreng, rett nedenfor Nakkeknekkebakken. Der skulle deltakerne smyge seg gjennom et traktordekk, selvsagt med ski på beina, før det ble premieutdeling på Kroa. Rennsjefen hadde sin fulle hyre med å oppspore savnede deltakere. Det var faktisk så ille at den lokale Røde Kors-gruppa måtte tilkalles. Tre av bygdas skielite lå døddrukne under ei furu, Bjørg på butikken hadde rotet seg ut av løypa og ned i fjæresteinene, og Ingar og Svein, sammen med noen turister fra campingen, nektet å forlate siste post før hver dråpe var konsumert. Ellers var det flere knekte ski, nesten et lårhalsbrudd, og mange kraftig forslåtte etter unnarennet. Det ble premieutdeling og kåring av årets Suppegjøk like før midnatt. Da var alle savnede funnet."