I en og samme person

av
John Irving

Jeg har lest de fleste bøkene til John Irving, og sannsynligvis har jeg lest dem med munnen halvåpen i åndeløst halv-sjokk over alle de spennende vendingene historiene hans tar underveis.

Garps Bok er flott i både bokform og som film, The Hotel New Hampshire likeså. Det er scener fra de historiene jeg alltid vil huske. Og jeg glemmer selvsagt aldri Owen Meany. 

Men i I EN OG SAMME PERSON synes jeg ikke Irving er den samme geniale og spennende historiefortelleren. Hovedpersonen Billy er biseksuell, og gjennom hele boken er det seksuell identitet som er temaet. Vi møter også homofile og transseksuelle, cross-dressers og macho-gutter som viser seg å ikke være så macho allikevel.

Og for å være ærlig; dette blir veldig, veldig kjedelig. Jeg klarer IKKE å opparbeide SÅ mye interesse for andres sex. Bøkene til Irving har alltid handlet om sex, men her ble det for mye.

På den annen side; hvis en er glad i litteratur så er boken grei. Den henviser til massevis av bøker, og Ibsen spesielt. Det er litt artig for meg som har bodd veldig nær Ibsens Venstøp i Skien med det VIRKELIGE mørkeloftet, når hovedpersonene i boken bruker mye tid på Ibsens stykker og bl. a. Vildanden. Verden er ikke så stor, gitt!