LILLE TRE

Lille Tre

av

Forrest Carter

Å kjære vene, for en nydelig bok! 

Den handler om indianergutt som  blir foreldreløs som 5-åring. Besteforeldrene tar seg av ham, og gir han en god opplæring. Dette er i 30-åra, og det er harde tider. 

Besteforeldrene er snille og kloke mennesker, og de har gode venner. Og det er godt, for "øvrigheta", rasister og bedrevitere vil ikke helt la den lille familien som lever som fjellbønder være i fred. 

Boken inneholder hjerteskjærende historier, men er mest proppfull av kjærlighet, humor, omsorg og godhet.

Kjærligheten til alt som lever og gror er også dominerende.

Les blant annet hvordan forfatteren beskriver våren. For meg som har vokst opp på en liten, høytliggende gård ble det et gjensyn med barndommens opplevelse av en natur som våkner:

".....den iskalde vinden skiftet i et lite sekund. Den rørte plutselig fjærlett ved ansiktene våre. Den bar med seg lukt av jord. Da visste vi at våren var på vei.

Dagen etter, eller kanskje etpar dager etter, kom dette myke luftdraget tilbake, og denne gangen varte det litt lenger og det var søtere og lukta sterkere."

Boken er skrevet som en selvbiografi, men dette er en roman hvor forfatteren nok har samlet sine og andre indianeres historier. 

Boken er utrolig vakker. Jeg gråt og gråt meg gjennom siste del av boken, og er så glad for at jeg fikk anledning til å lese den.