SKILPADDENS LANGSOMME VALS

Skilpaddens langsomme vals
av
Katherine Pancol

For ett år siden leste jeg den første boken i Pancols trilogi om Joséphine. Den boken likte jeg godt. Derfor gledet jeg meg til bok nr. 2.

Nå er jeg ferdig (655 sider!!), og er forholdsvis fornøyd også denne gang. Den første boken synes jeg var kjedelig de første 20 sidene.

Denne boken var kjedelig helt til jeg kom halvveis, men DA tok den seg opp!

Noen bøker er sånn at du synes du kommer helt under huden på hovedpersonen. Eller du føler gjenkjennelse eller forståelse. Noen bøker er jo sånn at en blir glad i personene den handler om og synes gode venner forsvinner ut av livet ditt når boken er ferdig.

I Skilpaddens langsomme vals fikk jeg en følelse av at jeg satt i sofaen og leste mens personene i boken holdt til et sted borte i spisestuen. Jeg kom overhodet ikke innpå dem, selv om jeg kjente alle fra den første boka. Virkelig en rar følelse.

I tillegg var det et sammensurium av merkelige ting i boken; Kinesisk menneskehandel, forbannelser, trusler i moteverdenen, mord, galskap og kjærlighet. Mye kjærlighet. Og det var nok det som reddet boken for meg. Joséphine er full av kjærlighet, og det smitter.

Siste halvpart av boken var en fornøyelse å lese. Jeg gleder meg til bok nummer 3 kommer våren 2013. 

I boken refererer forfatteren til en annen forfatter; Ramain Gary. Hun skriver også et sitat fra en av hans bøker (Clair de femme) som er så fint:

"Kjærlighet

er den eneste formuen som øker 

etter hvert som man bruker den.

Jo mer du gir,

desto mer har du igjen."