Gaute Heivoll
Jeg fikk denne boken av en venninne, men har kviet meg til å starte på den selv om hun sa den var veldig god. For den starter om en pyroman som har levd i virkeligheten, og det høres ut som en trist historie.
Men så fant jeg den som digikort på biblioteket, og da ble det lettere å få begynt på den. Så fort jeg fikk schmekket den inn i digibokavspilleren min, så var boken igang; lest så fint rett inn i øret mitt.
Jeg tror at Gaute Heivoll er en hyggelig fyr. Boken er skrevet med en kjærlig hånd. Han forteller i et intervju med Dag og Tid at dette er en roman, det er ikke en dokumentar. Men veldig mye av det er sant, og mange av personene er virkelige med virkelige navn. Han forteller mye om sitt eget liv også. Mye av det han skriver er nok slik det virkelig var. Eller kunne vært. Dette er troverdig og noe vi kan sette oss inn i.
Selv om det som skjedde i den vesle bygda i 1978 måtte være fryktelig skremmende (som om det er krig, sier en av personene), så skildrer han også samholdet, vennskap, hjelpsomhet, omtanke, tilgivelse ..... og ikke minst kjærlighet. Spesielt kjærlighet mellom foreldre og barn. Finnes det noe sterkere?
Boken anbefales på det sterkeste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg vil gjerne høre hva andre mener om denne boken, eller om du har gode boktips til meg.