GJENNOM NATTEN - Stig Sæterbakken

GJENNOM NATTEN
av 
Stig Sæterbakken

 

Da jeg hadde lest ferdig denne boken, så gruet jeg meg til å skrive om den her. Skulle jeg bare droppe det denne gangen? Ingen behøver jo å vite det? Jeg kan bare levere den tilbake til biblioteket og prøve å glemme den.

Men nei, jeg skal fortelle om den allikevel, selv om det er tungt. Jeg tør ikke tenke på hvor vondt det måtte gjøre å skrive denne boken!

GJENNOM NATTEN handler om en mann som mister sin sønn. Sønnen tar sitt eget liv. For å gjøre alt enda tyngre for ham, så gikk han i fella iløpet av 40-årskrisa og fant en yngre dame han trodde var livets lykke. Hans oppbrudd fra familien for en periode ødela kanskje mye for familien. Var dét en av grunnene til at sønnen avsluttet livet sitt så dramatisk bare 18 år gammel? Og kan han komme seg videre gjennom natten ved å bryte opp og reise avsted igjennom Europa og legge det gamle livet bak seg? Det lurte jeg på lenge. Det gjør jeg ikke lenger, for jeg har lest boken helt til slutten.

Mitt liv har vart en stund, og som mange andre har jeg sett og hørt endel på min vei. Selvmord har jeg opplevd i nær familie. 

Menn som blir totalt blåst i hue og flytter fra den trauste familien sin i en periode OG angrer bittert har jeg sett mange, mange ganger. 

Menn som bare har forsvunnet helt plutselig har jeg også opplevd i min sfære. (Og begge dukket opp igjen; en etter noen uker og en etter et år.)

Så det Stig Sæterbakken skriver om i boken sin var uhyggelig kjent for meg. Første halvdel av boken var fantastisk god. Og så vond. 

Andre halvdel av den ble for spesiell for meg. Jeg har sett foreldre som MÅ komme seg GJENNOM NATTEN etter at barnet deres døde. Det burde vært mulig å få en bedre ende på boken.  Men du får lese selv og se hva du synes. 

Det som selvsagt er mest spesielt av absolutt alt her er at forfatteren Stig Sæterbakken tok sitt eget liv tidligere i år, januar 2012. Det gjør boken ekstra stor og spesiell. Jeg kommer aldri til å glemme boken, og kommer for alltid til å være takknemlig for at han skrev den. 

Stig Sæterbakken
Foto: Ellen Lande Gossner