av
Rosie Alison
Denne boken var midt i blinken for meg som er over gjennomsnittlig interessert i historie og spesielt 2. verdenskrig og Storbritannias rolle i disse krigsårene.
Hovedpersonen Anna blir evakuert da krigen bryter ut og alle er redde for at London skal bli bombet fra luften. Jeg har alltid lurt på hvordan dette foregikk, hva barna følte og hva foreldrene tenkte og følte. Denne boken gir et innblikk i hva som skjedde den gang, og var tankevekkende og lærerikt.
Bak på boken står det: "En historie om lengsel, lojalitet og tap. Bare tanken på deg er ikke bare en kjærlighetshistorie, men en historie om kjærlighet."
Det synes jeg er en god beskrivelse av boken. Jeg likte den godt, og anbefaler den for dere som er godt voksne. For meg ble det en parallell reise i eget liv mens jeg leste boken. Hvordan har min oppvekst påvirket meg? Hvilke mennesker har jeg møtt på min vei som har gjort uutslettelig inntrykk? Hvilke savn har jeg opplevd? Hvilke lykkestunder?
MEN...jeg anbefaler den kanskje ekstra for dere som er unge. Hvis dere leser denne boken vil dere kanskje kunne se deres foreldre eller besteforeldre med andre øyne? Hva har generasjonene før dere opplevd? Hvilke hemmeligheter og opplevelser bærer de med seg på godt og vondt? Kanskje de vil fortelle litt til dere?
Jeg fikk nesten ikke lest det siste kapittelet i boken for jeg gråt så veldig. Jeg er så glad for at jeg leste den.
Her er et lite sitat fra boken:
"Hun var kanskje ensom, men på gode dager visste hun å sette pris på livets hverdagsskjønnhet."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg vil gjerne høre hva andre mener om denne boken, eller om du har gode boktips til meg.