TA VARE PÅ MAMMA

 

Lest ferdig 12.03.12


Ta vare på mamma
av
Shin Kyung-sook





(Forfatteren er fra Sør-Korea, så Shin er altså etternavnet/familienavnet.)

Dette var jammen litt av en bok! Den blir fortalt på en måte jeg aldri har opplevd før; med flere fortellerstemmer som ser ting "utenfra" og på sin måte. Her er forfatteren Shin:

 

Shin er på min alder, men vi har nok hatt en ganske ulik oppvekst selv om vi altså har vokst opp i løpet av siste halvdel av forrige århundre begge to. Sør-Korea skulle bygge seg opp etter Koreakrigen, men det ble betraktelig bedre levekår for folk med utdannelse der som her.

Hovedpersonen i denne boken er selvsagt Mamma'en i familien. 

Jeg skal ikke røpe så mye av innholdet, men jeg vi si at vi alle jo har eller har hatt en mamma. De fleste av oss har stort sett gode og trygge tanker om moren vår.

Men så er det store spørsmålet: Kjenner vi egentlig moren vår??

Jeg har i de siste begynt å tenke mer og mer på moren min. Hun døde for 14 år siden, og jeg savner henne faktisk mer og mer! NÅ er jo jeg i den samme alderen som moren min var i da jeg ble voksen og selvstendig. NÅ forstår jeg jo mer hvordan hun tenkte, og hvorfor hun var som hun var. Jeg er jo så lik henne, kjenner jeg. Men fordi hun lå 30 år foran meg i utvikling hele tiden, så er det jo først nå jeg har "nådd henne igjen".

Forhåpentligvis så hun seg selv "bakover" i tid mens jeg var ungdom og voksen ung dame. Jeg ser nå at hun var sparsom med kritikk. Jeg fikk gjøre mine egne feil. (Heldigvis visste hun ikke om alle!)

Når jeg leser denne boken tenker jeg at mye kunne vært gjort og sagt annerledes i forholdet Meg/Mamma. 

For meg er det for sent. For mange av dere der ute er det fremdeles sjanse til å dele med/høre på moren deres.

Les gjerne boken og bli bittelitt klokere.

Jeg er bare etterpåklok. 


Noe annet interessant med denne boken er jo at handlingen foregår i et land jeg kjenner lite til. Selvsagt har jeg sett på MASH på TV i årevis (komiserien fra Koreakrigen), men jeg har nok lært litt mer av denne boken. Og min nysgjerrighet er blitt vakt.

Boken er blitt oversatt til 23 språk har jeg lest et sted. Jeg tror alle mennesker hadde hatt godt av å lese den.

Her er et klipp fra denne vakre boken hvor faren forteller:

"Han gråt ved minnet om den vårdagen de hadde sittet og delt bajonettfisken som mamma hadde dampet på morgenen til lunsj. Gode og mette hadde de strukket seg ut på soverommet og tatt en lur sammen. Han fortalte deg at han ikke visste den gangen at det var det som var å være lykkelig."